Økonomisk hverdagshelt ?


 

Fasade

Det er lett å tenke at det å ha god råd har en klar sammenheng med hvor mye du tjener. Da er selvfølgelig resonnementet videre at tjener du mye har du også bedre råd enn andre og det blir på en måte godkjent som sannhet utad.

I løpet av årene har jeg lært meg at dette nødvendigvis ikke stemmer og det er noen mennesker som virkelig har imponert meg i forhold til sin egen økonomistyring, og hvor mye de har fått ut av en veldig, veldig liten inntekt.

 

Men først til de som tjener mer :

Man tenker som sagt automatisk at de med høye inntekter kan leve et veldig romslig liv uten økonomiske bekymringer i det hele tatt og det ser ut til at de i denne gruppen, har råd til absolutt alt av materielle ting som: hus, bil, hytte, bobil, dyre reiser, og de slipper å tenke på matbudsjettet. Så om denne gruppen mister nattesøvnen, så skyldes det i hvert fall ikke økonomien - tenker man.....

 

Forbruk og forventninger

Forbruksmønsteret og kravene til levestandard har utviklet seg enormt, og det bare på noen få tiår. De fleste var eksempelvis kjempefornøyd med bare det å ha et eget hus på 1970- tallet og så ble det til å være fornøyd med hus OG bil på det tidlige 80- tallet. Men så eksploderte det i siste halvdel av 80 årene med den såkalte "jappetida" og kravene for materielle ting steg flerfoldige hakk! Overfloden vokste av materielle ting, men samtidig vokste lånene...

De fleste ønsker en viss standard også i dag og det fører til at veldig mange som tjener mest, i tillegg bruker mer, rett og slett fordi muligheten til å gjøre det er der. Og da blir det samme for denne gruppen, som for mange andre med lavere inntekt, nemlig låneopptak både i hus, bil og hytte, uansett hvor god inntekten og sparepotensialet er. For mange av disse ender det med dårlig råd selv om forutsetningene for noe helt annet var tilstede, rett og slett fordi de ikke holder forbruket nede men kjøper over evne allikevel ! 

Luksusfellen er et godt bevis og ytterpunktet på dette fenomenet, hvor det ikke har stått på høy inntekt hos deltakeren, men på det enorme forbruket.

 

Hverdagshelter

De som har imponert meg mye opp gjennom årene og fortsatt gjør det, er de som klarer å få det utroligste ut av en liten inntekt og allikevel ikke bruker mer enn de har. Noen har kun stønader som eneste inntekt og noen er også uten arbeid. Med dagens priser og krav til standard, er dette rett og slett en akrobatisk øvelse i god økonomistyring og beundringsverdig etter min mening. 

Og jeg kjenner til flotte folk som knapt har hatt penger til de faste utgiftene hver måned, nettopp siden inntekten er så lav. De lever rimelig gjennom å kjøpe second- hand klær og billig mat, og unner seg ikke mer enn de kan betale for der og da. De har barn og ingen partner å støtte seg til, men de klarer det utrolig nok hver måned og de klager ikke. Og de forteller at de handler like mye på Fretex som andre steder og snur på hver eneste krone. Med små barn som de har ene- eller delansvaret for, er dette alt annet enn en enkel hverdag. I studietiden var jeg i lignende situasjon, med veldig dårlig råd og alene med barn. Ingen glory- glory halleluja, det kan jeg si. Menn eller kvinner, det er mange i denne situasjonen og i dag er kravene til standard i tillegg mye høyere utad.

Samlivsbrudd kan også være en kilde til dårligere økonomi hos både menn og kvinner i lang tid når du er alene om utgiftene. Men uansett grunn, så viser dette at det er ikke hvor mye du har å rutte med i hverdagen som teller men hvordan du takler det, rett og slett fordi du ikke har noe annet valg. Og med dagens krav til standard og press er det bare å ta av seg hatten, økonomiske hverdagshelter kaller jeg det.

 

Følg meg gjerne via FB: Økonomidama

 

Les også: Ungdommen din kan være gjeldsslave

Les også: "Ta en Trump" du også !

 

 

hits